Vardøhus er verdens nordligste festning og har blitt kalt Norges grensepost mot øst. Festningen er et viktig og kraftfullt nasjonalt symbol, og har fortsatt militær bemanning.

Vardøhus Festning er i dag Norges eneste festning med militær bemanning. Her skytes også Norges eneste solsalutt. Denne avfyres første dagen etter mørketiden når kommandanten kan se hele solskiven fra festningsvollene. Når solsalutten går får alle skolebarna solfri resten av dagen.

Under den andre verdenskrig hadde Vardøhus det norske flagget oppe lenger enn noen annen av våre festninger, frem til kommandanten ble arrestert 9. november 1940. Nåværende festning er antagelig den tredje i rekken på øya.

Middelalderborg

Den nåværende festningen har etter alt å dømme hatt to forgjengere. Først en middelalderborg, antagelig anlagt under kong Håkon V Magnussons regjeringstid (1299–1319), og senere et slottsanlegg ved Sørvågen (Østervågen), mest sannsynlig oppført under siste halvdel av 1400-tallet.

 

Vardøhus Slott

Vardøhus slott ble bygget i Østervågen på 1400-tallet, omtrent midt i det som idag er Vardø by. I Olaus Magnus’ Historia de gentibus septentrionalibus («Historien om de nordiske folk», utgitt i Rom 1555) omtales slottet som «den norske konungens ointagliga fästning», men utsagnet beror neppe på selvsyn. Dens opprinnelige utforming kjennes kun fra etterreformatoriske kartfremstillinger, spesielt J.H. van Linschotens Vardø-kart fra 1594. Senere kom slottet til å bli befestet som en frkantet skanse med to bastioner som omsluttet lensherrens bolig, kaserne, slaveri og lagerbygninger. Befestningen fant etter all sannsynlighet sted under Christian IV. Det antas at slottet i utgangspunktet har tjent samme funksjon som middelalderborgen.

 

Christian IVs besøk i 1599

Christian IV seilte nordover med åtte skip, dvs. halve den danske orlogsfåten. Hensikten med toktet var å rense Hans Majestets «strømme» for sjørøvere, fribyttere og andre som seilte nordom Vardø uten å ha betalt toll til Danmark-Norge. Under toktet nordover oppbrakte og arresterte kongen seks handelsfartøy og større fskebåter fra England og Holland. Diplomatisk aktivitet og forhandlingene var resultatløse, og forholdet mellom Danmark-Norge og England var de påfølgende år på bristepunktet. Også forholdet til Russland var dårlig.

I Vardø var slottet nå så forfallent at kongen var henvist til å bo ombord på skipet under oppholdet. Det hevdes at slottet flkk sin forskansning og sine bastioner under Christian IV, sannsynligvis i forbindelse med at festningen flkk nytt skyts i 1609.

Det mest håndgripelige minne om kongens besøk består i den såkalte kongestokken, som var en takbjelke «udi et lidet Bondehus strax neden Slottet» hvor kongen skrev: “ANNO 1599 29. MAI ERAT HAC IN DOMO CHRISTIANUS  REX DANIÆ ET NORVEGIÆ.” Denne kongestokken har i ettertid blitt tatt vare på og alle kongelige som har besøkt Vardø har fått sine navnetrekk skåret inn i stokken.

 

1731 – 1739 Nye Vardøhus festning skal bygges

Ve d kgl. res. av 15. mai 1731 ble – i samsvar med oberst Sundts forslag fra 1727 – konduktør Michel Jansen Sundt (1701–49) beordret til Vardø. Han forlot Kristiania sammen med en tømmermester og en murmester den 8. juni 1731 og kom først tilbake etter nesten ett år, medbringende prosjektet til en ny festning. Sundt ble sendt videre til København for å fremlegge prosjektet for generalkommisariatet, som avga sin innstilling til kongen 7. april 1733. Innstillingen ble begrunnet med festningens betydning når det gjaldt å motstå russisk aggresjon. En uke senere godkjente kongen forslag og tegninger til en ny festning ved Bussesundet. Kort tid etter fkk amtmann Frimann, som skulle returnere til Vardø, ordre om å rive murene til den gamle festninen, vel for å skafe materialer til å bygge den nye. Festningen var altså så verdiløs at man ikke betenkte seg på å demolere den lenge før den nye kunne tre i dens sted.

Som arbeidsmannskap ble det kommandert en løytnant, to underoffiserer, en tambur og 40 «gemeene knekter» av Bergens garnisonskompani. Denne arbeidskommandoen seilte fra Bergen på to jekter 17. mai 1734 og ankom Vardø 11. juni. Først 2. august ble arbeidet på den nye festningen påbegynt. Ett år senere ble arbeidsstyrken forøket med 50 mann av det Trondhjemske garnisonskompani. Arbeidet ble hele tiden ledet av Michael Jansen Sundt, som kongen i 1733 hadde gitt ingeniørkapteins grad. Murmester var Martin Krey, som tidligere hadde arbeidet med bl.a. Akershus og Fredrikstad festninger i egenskap av kgl. murmester.

27. september 1738 var festningen ferdigbygd etter planen. Den ble besiktiget av Sundt og fogd Johan Wedege den 7. oktober 1738 og overlevert til den fungerende kommandant, premierløytnant Jens Mogensen.

Festningen ble overtatt av den første ordinære kommandant, Carl von Passau, 20. juni 1739. Den ble bestykket med to 18 punds, fem 12 punds, seks seks punds, tre fre punds, en to punds kanoner i rapperter og en 50 punds morter. Denne bestykning ble på stedet inntil 1700-tallets slutt. Festningens første garnison bestod av kommandant, garnisonsløytnant, feltskjær, sersjant, korporal, tambur og 40 menige av infanteriet, samt fyrverker, underoffser, tre konstabler og tre underkonstabler av artilleriet. Garnisonens størrelse varierte senere mye, fra 80 mann (1750) til 20 (1790). Administrativt sorterte festningen under Trondhjems kommandantskap.

Vardøhus Festnings og kommandantens slagord er Fidelis in Ultima Thule – Troskap i det ytterste nord.